Skordýr eru liðdýr. Hetta eru dýr sum hava beinagrindina uttan á kroppinum, og innan í kroppinum eru ikki æðrar og blóð men opið rúm og haemocoel. Kroppurin er býttur í tríggjar partar: høvdið, miðkroppurin og bakkroppurin. Tey hava fýra veingir og seks bein. Granskarar hava higartil funnið um eina millión sløg í flokki. Tað sigur seg sjálvt, at við so nógvum sløgum, kann útsjóndin vera sera ymisk, men tey eru øll grundað á áðurnevnda bygnað. Tó, tað kann vera trupult at kenna henda bygnaðin aftur. Eitt nú kann tað vera trupult at síggja, at klukkur ella flugur hava fýra veingir.
Í Føroyum
Tað eru yvir 1.000 sløg av skordýrum í Føroyum. Neyva talið kenna vit ikki, men hvørt ár verða fleiri nýggj sløg funnin. Nýggju sløgini, sum verða funnin, eru tílík sum koma til landið í hesum døgum umframt tey sum hoyra heima her.
Hópar í flokkinum, sum finnast í Føroum, eru hesir:
Collembola
| Hoppstertir |
|
Meira myndir... |
Hoppstertir verða ikki longur viðurkendar sum skordýr. Tær eru meira upprunaligar enn so. Men av praktiskum orsøkum verða tær ofta bólkaðar undir skordýrum.
Um 85 sløg av hoppstertum eru skrásett í Føroyum. M.a. Friesea truncata, Folsomia norvegica, Parisotoma agrelli og Isotomurus fucicolus. |
Archaeognatha
| Frumkjaftar (Navnið er ikki viðurkent) |
|
Meira myndir... |
Archaeognatha is an order of wingless insects, also known as jumping bristletails. They are among the least evolutionarily changed insects, appearing in the Devonian period along with the arachnids. The name Archaeognatha is derived from Greek Archaeos meaning "ancient" and gnatha meaning "jaw". This refers to the articulation of the mandibles, which has a single condyle, where all higher insects have two. An alternate name, Microcoryphia comes from the Greek micro meaning "small" and coryphia meaning head.
The Order Archaeognatha has previously been combined with the Order Thysanura, or bristletails, both of which groups possess three-pronged tails comprising two cerci and an epiproct. Archaeognatha differ from Thysanura in being able to use their tail to spring up to 30 cm into the air. They are also unique in possessing small, articulated "styli" on the hind (and sometimes middle) coxae and sternites 2 to 9, which are sometimes considered to be rudimentary appendages, as well as paired eversible vesicles (membranous water-absorbing organs). Further unusual features are that the abdominal sternites are each composed of three sclerites, and they cement themselves to the substrate before molting. Like Thysanura, the body is covered with scales, with a thin exoskeleton that is susceptible to dehydration.
There are approximately 350 species in the two families. They are distributed worldwide, and unusual in the insect world in that they can even be found in the Arctic where they live in leaf litter and rock crevices. They feed primarily on algae, but also lichens, mosses, or decaying organic materials.
There are no species at current conservation risk, though the order is one of the most poorly-studied among insects, and therefore it may simply be that no one has yet recognized that any species are at risk. |
Thysanura
| Buststertir (Navnið er ikki viðurkent) |
Myndir mangla... |
The insects of the order Thysanura, usually referred to as silverfish, may also be called bristletails, from their three long caudal filaments. The families Machilidae and Meinertellidae of the jumping bristletails were once included with Thysanura, but are now in the order Archaeognatha (= "Microcoryphia"). Occasionally, the correspondingly restricted order Thysanura is referred to as Zygentoma.
Silverfish are so called due to the silvery glitter of the scales covering their bodies. Their movement is "fish-like" and makes it look as if they're swimming. They are less than half an inch (1 cm) long and found in damp corners or amongst books and paper in houses. Silverfish feed on cereals, paste, paper, starch in clothes, rayon fabrics and dried meats.[1] Silverfish can sometimes be found in bathtubs or sinks at night, as they have difficulty moving on smooth surfaces and so become trapped. Wild species often are found in habitats such as caves, and some are commensals living in association with ant colonies.
There are no current species formally considered to be at conservation risk, though several are troglobites limited to one or a few caves or cave systems, and these species run an exceptionally high risk of extinction.
Families
Lepismatidae is the largest family, widespread with more than 200 species, many living in human habitations. The Nicoletiidae are small and live in soil litter, humus and under stones. The Lepidothrichidae are represented by two species Lepidothrix pilifera from Baltic Amber and Tricholepidion gertschi from forests of northern California. Three species of Maindroniidae are found in the Middle East and in Chile. The Ateluridae live in nests of ants and termites and are small and blind. |
Dermaptera
| Tvístertir |
|
Myndir mangla... |
Einans eitt slag av tvístertu finst í Føroyum, Forficula auricularia.
Earwigs is the common name given to the insect order Dermaptera characterized by membranous wings folded underneath short leathery forewings (hence the literal name of the order—"skin wings"). The abdomen extends well beyond the wings, and frequently, though not always, ends in a pair of forceps-like structures termed cerci. The order is relatively small among Insecta, with about 1,800 recorded species in 10 families. Earwigs are, however, quite common globally. There is no evidence that they transmit disease or otherwise harm humans or other animals, despite their nickname pincher bug.
The abdomen of the earwig is flexible and muscular. It is capable of maneuvering as well as opening and closing the forceps. The forceps are used for a variety of purposes. In some species, the forceps have also been observed in use for holding prey, and in copulation. The forceps tend to be more curved in males than in females.
Most earwigs found in Europe and North America are of the species Forficula auricularia, the European or common earwig, which is distributed throughout the cooler parts of the northern hemisphere. This species feeds on other insects, plants, ripe fruit, and garbage. Plants that they feed on typically include clover, dahlias, zinnias, butterfly bush, hollyhock, lettuce, cauliflower, strawberry, sunflowers, celery, peaches, plums, grapes, potatoes, roses, seedling beans and beets, and tender grass shoots and roots; they have also been known to eat corn silk, damaging the corn. Typically they are a nuisance because of their diet, but normally do not present serious hazards to crops. Some tropical species are brightly colored. Occasionally earwigs are confused with cockroaches because of their cerci and their long antennae.
Earwigs are generally nocturnal and can be seen patrolling household walls and ceilings. Interaction with earwigs at this time results in a defensive free fall to the ground below, and the subsequent scramble to a nearby cleft or crevice.
Earwigs are also drawn to damp conditions. During the summer, they can be found around sinks and in bathrooms. Earwigs tend to gather in shady cracks or openings or anywhere that they can remain concealed in daylight hours. Picnic tables, compost and waste bins, patios, lawn furniture, window frames, or anything with minute spaces (even artichoke blossoms) can potentially harbor these unwanted residents. Upon gaining entry to the basement and living areas of the home, earwigs can easily find cover in undisturbed magazine and newspaper piles, furniture/wickerwork, base boards, carpeted stairways, pet food dishes, and even inside DVD cases and keyboards. Earwigs are exploratory creatures and are often found trapped in poison baited cups or buckets of soapy water.
Earwigs can be considered in some ways a beneficial part of the garden, especially when they prey on other insects, but they can become a nuisance because of their habit of positioning themselves within leaves and feeding on soft plant tissues. They prefer cool, moist places, and a rolled up damp newspaper placed where earwig activity is suspected can be effective in collecting them. The newspaper can then either be discarded or shaken out. Placing diatomaceous earth in key spots around the home (bathroom, baseboards, window frames) can be a long-term repellent. |
Orthoptera
Blattaria
| Kakkulakkar |
|
Meira myndir... |
Kakerlakker (Blattodea eller Blattaria) er en gruppe (orden) av insekter. Størrelsen varierer fra omtrent 1 centimeter til over 10 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Det er 6 arter i norge og i verden er det omtrent 4 000 arter, fordelt på seks familier. Kakerlakker er av de eldste grupper nålevende insekter, og har levd på jorden i nesten uforandret form i 300 millioner år.
Egentlig er det bare en art naturlig og frittlevede (utendørs) i Norge. Det er markkakerlakken Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758), som er funnet over hele landet. Men fem andre, innførte arter, finnes her mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs, gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller de kan følge importerte matvarer eller andre vare
Cockroaches (or simply "roaches") are insects of the order Blattaria. This name derives from the Latin word for "cockroach", blatta.
There are about 4,000 species of cockroach of which 30 species are associated with human habitations and about four species are well known as pests.[1][2]
Among the best-known pest species are the American cockroach, Periplaneta americana, which is about 30 millimetres (1.2 in) long, the German cockroach, Blattella germanica, about 15 millimetres (½ in) long, the Asian cockroach, Blattella asahinai, also about 15 millimetres (½ in) in length, and the Oriental cockroach, Blatta orientalis, about 25 millimetres (1 in). Tropical cockroaches are often much bigger, and extinct cockroach relatives such as the Carboniferous Archimylacris and the Permian Apthoroblattina were several times as large as these. |
Psocoptera
| Dustlýs (Navnið er ikki viðurkent) |
|
Meira myndir... |
Støvlus (Psocoptera) er gruppe svært små insekter, noen arter kalles boklus. De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr.
De lever ikke av støv, men har trolig fått sitt navn fordi noen arter lever inne i hus og kjellere, ofte noe bortgjemt i støvete kroker. Navnet har kommet av at de spiser på organisk materiale og at de etterlater seg et fint støv, der de har gnaget. Opphavet til det latinske navnet Psocoptera, er fra gresk. Fra ordet psokos som betyr å gnage eller å gni. Den siste endelsen er ordet ptera som betyr vinge.
De eldste er kjent fra Perm, 295 - 248 millioner år tilbake.
Psocoptera are an order of insects that are commonly known as booklice, barklice or barkflies. They first appeared in the Permian period, 295–248 million years ago. They are often regarded as the most primitive of the hemipteroids. Their name originates from the Greek word psokos meaning gnawed or rubbed and ptera meaning wings. There are more than 5,500 species in 41 families in three suborders. Many of these species have only been described in recent years.
They range in size from 1–10 mm in length.
The species known as booklice received their common name because they are commonly found amongst old books — they feed upon the paste used in binding. The barklice are found harmlessly on trees, feeding on algae and lichen. No member of this order is currently endangered; in fact, in 2007, Atlantopsocus adustus, a species native to Madeira and the Canary Islands, was found to have colonised the mild Cornish coast of southwest England. |
Phtiraptera
| Lýs (Navnið er ikki viðurkent) |
|
Meira myndir... |
Lus er en gruppe insekter som lever av mange ulike næringsstoffer. Noen gnager på planter, alger og sopp og lignende, mens andre er parasitter og suger ut kroppsvæske eller spiser av et vertsdyr.
Pedikulosis er den medisinske benevnelsen når et menneske har lus.
Pels- og fjærlus lever på hud eller i fjær og pels. De er hudparasitter som lever på pattedyr og fugler, noen arter også på mennesker. De får næring ved å suge blod, eller gnage på pels og fjær. De er ektoparasitter som vil si at de lever på (og av) sin vert, uten å drepe den.
Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. De mangler et puppestadium (metamorfose). |
Thysanoptera
| Frynsaveingir (Navnið er ikki viðurkent) |
|
Meira myndir... |
Thrips (Thysanoptera) er små plantesugende, vingede insekter på ca. 1-2 mm. De bliver også kaldt for gnavpander, tordenfluer, frynsevinger og nittinger.
For det blotte øje ligner insektet nærmest en lille stump bevægelig sort sytråd. Der er mange arter, og de optræder overalt i det åbne land, i haver og lignende, fra april til september. Æggene lægges på planter. Lever af at suge saft af planter, både af de grønne dele og af frugter. Kan formere sig ukønnet og kan blive til en kolossal mængde i løbet af en sommer.
Navnet tordenfluer skyldes, at visse af arterne på varme sommerdage optræder i uhyre mængder og er umådeligt generende, fordi de kan kravle ind alle vegne og giver kløe overalt hvor de kravler på huden (deraf navnet gnavpander). Også ind i husene kommer de, og de har en tendens til at samle sig i mængder på meget lyse flader, de kan findes lige inden for åbne vinduer eller døre, f.eks. endda under glasset i billedrammer eller i fladskærme.
Thrips (Order Thysanoptera) are tiny, slender insects with fringed wings (thus the scientific name, from the Greek thysanos (fringe) + pteron (wing)). Other common names for thrips include thunderflies, thunderbugs, storm flies, and corn lice. Thrips species feed on a large variety of sources both plant and animal by puncturing them and sucking up the contents. A large number of thrips species are considered pests, because they feed on plants with commercial value. Some species of thrips feed on other insects or mites and are considered beneficial, while some feed on fungal spores or pollen. So far around 5,000 species have been described. Thrips are generally tiny (1 mm long or less) and are not good flyers, although they can be carried long distances by the wind. In the right conditions, many species can explode in population and swarm everywhere, making them an irritation to humans.
Like the words sheep or moose, the word thrips is used for both the singular and plural forms. So while there may be many thrips there can also be a solitary thrips. The word thrips is from Greek, meaning wood louse. |
Hemiptera
| Tekur |
|
Meira myndir... |
Nebbmunnar (Hemiptera) er ei orden insekt som vert kjenneteikna av eit ledda nebb rostrum. Dei finst i så godt som alle tenkjelege habitat over heile verda, og det er kjend om lag 85 000 artar. Norsk Entomologisk Forening reknar med at 1 320 av dei førekjem i Noreg.
Kjenneteikn
Det fremste kjenneteiknet til nebbmunnane er nebbet som har gjeve gruppa det norske namnet sitt. Dette er stikkande og sugande munndelar som saman dannar ein ledda «sugesnabel». Det latinske namnet Hemiptera («halv-vengjer») spelar på at dei fleste artane i gruppa har vengjer som er harde og sklerotiserte ved basis og membranøse på nedste halvdel. Protonum, ryggskjoldet på første segment, er stort.
Hemiptera is an order of insects, comprising around 80,000[2] species of cicadas, aphids, planthoppers, leafhoppers, shield bugs, and others. They range in size from 1 mm to around 15 cm, and share a common arrangement of sucking mouthparts.
Characteristics
The defining feature of hemipterans is their possession of mouthparts where the mandibles and maxillae have evolved into a proboscis, sheathed within a modified labium to form a "beak" or "rostrum" which is capable of piercing tissues (usually plant tissues) and sucking out the liquids — typically sap.
The name "Hemiptera" is from the Greek hemi ("half") and pteron ("wing"), referring to the forewings of many hemipterans which are hardened near the base, but membranous at the ends. These wings are termed hemelytra (singular: hemelytron), by analogy with the completely hardened elytra of beetles. They may be held "roofwise" over the body, or held flat on the back, with the ends overlapping. The hindwings are entirely membranous and are usually shorter than the forewings.
The wings of Hemiptera are either entirely membranous such as in the Sternorrhyncha and Auchenorrhyncha or in the form of hemelytra in the Heteroptera, the true bugs. Hemelytra refers to the partially hardened forewings, usually the anterior portion or the corium. The hindwings of Heteroptera are membranous.
The antennae in Hemiptera are typically five-segmented, although they can still be quite long, and the tarsi of the legs are three-segmented or shorter [4].
Although hemipterans vary widely in their overall form, their mouthparts (formed into a "rostrum") are quite distinctive; the only orders with mouthparts modified in a similar manner are the Thysanoptera and some Phthiraptera, and these are generally easy to recognize as non-hemipteran for other reasons. Aside from the mouthparts, various insects can be confused with hemipterans, including cockroaches and psocids, both of which have longer many-segmented antennae, and some beetles, but these have fully-hardened forewings which do not overlap. |
Hymenoptera
| Æðraveingir |
|
Meira myndir... |
Stóru gulu og svørtu vespurnar, sum komu til landið í 90-árunum eru væl kendar. Hetta slagið av æðraveingjum eitur vanlig vespa Vespula vulgaris og er eitt insløtt slag. Hetta eru ikki tað einasta innslødda slagið, sum er komið seinastu árini. Nógv hava uppliva at runnarnir í garðinum eru avbitnir av ormverum. Tá er kjansurin, at hetta er orsaka av Nematus ribesii, serstakliga um runnarnir eru ribs runnar.
Hóst hesar insløddu vespurnar eru tær sum fólk oftast leggja merki til, so eru tað nógv fleiri sløg sum eru partur av náttúruni í Føroyum. Í grundini eru tað yvir 150 sløg av vespum, sum hoyra heima her. Men nógvar av vespunum eru sera lítið sjónligar. Fullvaksin er onkur minni enn ein millimetur frá høvd til hala. |
Coleoptera
| Klukkur |
|
Meira myndir... |
Tað eru skrásett um 180 sløg av klukkum í Føroyum. Best kendu eru allarhelst svartaklukkur, fýrur og fuktadýr. Tó, flestu sløgini eru í ættini hjá skildisklukkum (vísindanavn Staphylinidae).
Svartaklukkur, skildisklukkur, trantklukkur, Dytiscidae..
|
Neuroptera
| Netveingir (Navnið er ikki viðurkent) |
|
Meira myndir... |
Einans eitt slag av Neuroptera er skrásett í Føroyum. Hetta er Chrysopa carnea. Hóast nógv ikki hava hoyrt um slagið, so er tað rættiliga eyðkent, við sínum sera grøna liti. |
Siphonaptera
Loppur
|
|
Meira myndir... |
Loppor är små (1-6 mm) och vinglösa. De är betydligt rörligare än lössen och har punktögon, antenner, kraftiga stickande och sugande mundelar samt kraftiga ben för att hoppa med. De skiljs från lössen och vinglösa parasiterande flugor på att de är tillplattade från sidan istället för uppifrån. Lopporna är vanligen bruna till mörkbruna.
Larverna saknar ben och ögon och kan därför vara svåra att skilja från lössen, men de är betydligt hårigare. Läs mer om löss
Föda
Vuxna loppor är alla parasiter och suger blod från framförallt däggdjur men även från fåglar. Inomhus förekommer inte människoloppor så ofta längre, vilket är tur eftersom de kan överföra sjukdomar t.ex. böldpest (pest, digerdöd), men kattens loppor kan också bita och suga blod från människor. Fågelloppor ser man ofta på våren runt öppningen på fågelholkar där de sitter för att hoppa på tillfälliga bospekulanter bland fåglarna och så vis transporteras till nya och mindre konkurrensutsatta fågelbon.
Larverna lever ofta i värddjurets bo och livnär sig på organiskt material |
Diptera
| Tvíveingir (Navnið er ikki viðurkent) |
|
Meira myndir... |
Tvíveingjur eru alt frá vanligum flugum innandurða, til moyggjabitar og grindalokkar. Heitið tvíveingjur stavar eyðsæð frá tí, at øll sløgini í hópinum hava einans tvær veingir, harumframt hava sløgini eisini tvey sonevnd "haltere".
Tovinger (Diptera) er mygg og fluer, og er en gruppe av insektene. De kalles tovinger fordi de bare har ett par vinger (to vinger). De er fra 2 mm. til ca. 50 mm (kroppslengde). I verden er det omtrent 130 000 arter, fordelt på 130 familier. I Norge er det 110 familier , med omtrent 5 000 arter.
Tovingene har vanligvis to gjennomsiktige vinger, i steden for bakvinger har de to styrestaver, eller svigkøller. Disse fungerer som balanseorgan. Det siste fotleddet har hår med klister gjør at den kan holde seg fast på glatte overflater, og ei klo gjør at den kan holde seg fast i tøy, stoffer og andre rue overflater.
Tvíveingjur eru býttar í tveir minni partar, grundað á hvussu antennurnar síggja út:
Mýggj (Navnið er ikki viðurkent) Nematocera
Antennurnar hjá moyggjabiturm langar við fleiri enn trimum atskildum liðum, sum eru eitt sindur fløt men rund. Talið av liðum er ymiskt, men tey eru síggjast sum perlur á einum tráði.
Flugur (Navnið er ikki viðurkent) Brachycera
Antennurnar hjá flugum hava, at síggja til, einans trí lið. Síðsta liðið hevur eitt langt tunt hár úr síðuni, ella liðið kann vera sum ein nál. Flugur eru førligari enn moyggjabitar:
...
...
- Køstaflugur Scatophagidae
...
|
Trichoptera
| Várflugur |
|
Meira myndir... |
Várflugur vera í summum støðum nevndar heygsmenn. Einans 15 sløg eru skrásett í Føroyum. Tær minna mest um firvaldar, men munurin er, at veingirnir í hvís, ikki eru flatir yvir rygginum, men standa á skra, sum ein tekja. Ormverurnar liva í feskvatni, bæði stillum og rennandi. Tær eru lættar at kenna aftur, tí tær nógvar teirra byggja ein húsa av sandkornum, sum tær goyma seg í. |
Lepidoptera
| Firvaldar |
|
Meira myndir... |
Í hópinum firvaldar finna vit moths og butterflies. Í hesum hópi eru yvir 180.000 sløg í 128 ættum. Tað hevur verið mett, at hetta er tann hópurin við næstmest ella triðmest sløgum.
Summarfuglar eru litfargrir og flúgva um dagin.
Ved siden av de fargesprakende og vakre dagsommerfuglene hører også mange mer uskinnbarlige og ofte natt- eller skumringsaktive arter til sommerfuglene. Disse «nattsvermerne» eller «møll», som de ofte sammenfattes som, utgjør hovedvekten (92 %) av sommerfuglene, men ikke noen naturlig gruppe.. |
|
