Skordýr eru liðdýr. Hetta eru dýr sum hava beinagrindina uttan á kroppinum, og innan í kroppinum eru ikki æðrar og blóð men opið rúm og haemocoel. Kroppurin er býttur í tríggjar partar: høvdið, miðkroppurin og bakkroppurin. Tey hava fýra veingir og seks bein. Granskarar hava higartil funnið um eina millión sløg í flokki. Tað sigur seg sjálvt, at við so nógvum sløgum, kann útsjóndin vera sera ymisk, men tey eru øll grundað á áðurnevnda bygnað. Tó, tað kann vera trupult at kenna henda bygnaðin aftur. Eitt nú kann tað vera trupult at síggja, at klukkur ella flugur hava fýra veingir.
Ein sonevndur lykil verður brúktur til at greina djór og plantir. Ein lykil er gjørdur til greina teir hópar (enskt: Order) vit hava í Føroyum. Hann finnur tú her, umframt lykil til Svartaklukkur.
Í FøroyumTað eru yvir 1.000 sløg av skordýrum í Føroyum. Neyva talið kenna vit ikki, men hvørt ár verða fleiri nýggj sløg funnin. Nýggju sløgini, sum verða funnin, eru tílík sum koma til landið í hesum døgum umframt tey sum hoyra heima her.
Hópar í flokkinum, sum finnast í Føroum, eru hesir:
Collembola| Hoppstertir | |
Meira myndir... | Hoppstertir verða ikki longur viðurkendar sum skordýr. Tær eru meira upprunaligar enn so. Men av praktiskum orsøkum verða tær ofta bólkaðar undir skordýrum.
Um 85 sløg av hoppstertum eru skrásett í Føroyum. M.a. Friesea truncata, Folsomia norvegica, Parisotoma agrelli og Isotomurus fucicolus. |
Archaeognatha| Frumkjaftar (Navnið er ikki viðurkent) | |
Meira myndir... | Archaeognatha is an order of wingless insects, also known as jumping bristletails. They are among the least evolutionarily changed insects, appearing in the Devonian period along with the arachnids. The name Archaeognatha is derived from Greek Archaeos meaning "ancient" and gnatha meaning "jaw". This refers to the articulation of the mandibles, which has a single condyle, where all higher insects have two. An alternate name, Microcoryphia comes from the Greek micro meaning "small" and coryphia meaning head.
The Order Archaeognatha has previously been combined with the Order Thysanura, or bristletails, both of which groups possess three-pronged tails comprising two cerci and an epiproct. Archaeognatha differ from Thysanura in being able to use their tail to spring up to 30 cm into the air. They are also unique in possessing small, articulated "styli" on the hind (and sometimes middle) coxae and sternites 2 to 9, which are sometimes considered to be rudimentary appendages, as well as paired eversible vesicles (membranous water-absorbing organs). Further unusual features are that the abdominal sternites are each composed of three sclerites, and they cement themselves to the substrate before molting. Like Thysanura, the body is covered with scales, with a thin exoskeleton that is susceptible to dehydration.
There are approximately 350 species in the two families. They are distributed worldwide, and unusual in the insect world in that they can even be found in the Arctic where they live in leaf litter and rock crevices. They feed primarily on algae, but also lichens, mosses, or decaying organic materials.
There are no species at current conservation risk, though the order is one of the most poorly-studied among insects, and therefore it may simply be that no one has yet recognized that any species are at risk. |
Thysanura| Buststertir (Navnið er ikki viðurkent) |
Myndir mangla... | Einasta slagið í Thysanura hópinum í Føroyum er silvurfiskur.
Silvurfiskurin er eitt sera vanligt djór í húsum, ja neyvan finst eitt hús í landinum uttan. Fer tú inn í eitt myrkt, eitt sindur slavið rúm, t.d. eitt wc, um náttina, sært tú ofta eitt lítil akslabreitt djór, ið kvikliga rýmir undan ljósinum, og tað er ein silvurfiskur.
Hvussu sær silvurfiskurin út? Sjálv um djórið eitur ein silvurfiskur, hevur tað onki við fisk at gera, men hevur kanska fingið navnið, tí tað rennur so skjótt og bendir seg frá síðu til síðu. Silvurfiskin hoyrir til skordjórini, og tað vaksna djórið er liðdeilt og umleið 1 cm langt og silvurskínandi við silvurgráari roðslu á kroppinum. Sum øll onnur skordjór hevur silvurfiskin 2 langar kambar á høvdinum og 6 bein og eisini langar halakambar.
Meira kann lesast um silvurfisk í "Frøði 2007 nummar 1": http://www.frodskaparfelag.fo/frodi
|
Dermaptera| Tvístertir | |
Myndir mangla... | Einans eitt slag av tvístertu finst í Føroyum, Forficula auricularia.
Earwigs is the common name given to the insect order Dermaptera characterized by membranous wings folded underneath short leathery forewings (hence the literal name of the order—"skin wings"). The abdomen extends well beyond the wings, and frequently, though not always, ends in a pair of forceps-like structures termed cerci. The order is relatively small among Insecta, with about 1,800 recorded species in 10 families. Earwigs are, however, quite common globally. There is no evidence that they transmit disease or otherwise harm humans or other animals, despite their nickname pincher bug. |
OrthopteraBlattaria| Kakkulakkar | |
Meira myndir... | Kakerlakker (Blattodea eller Blattaria) er en gruppe (orden) av insekter. Størrelsen varierer fra omtrent 1 centimeter til over 10 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Det er 6 arter i norge og i verden er det omtrent 4 000 arter, fordelt på seks familier. Kakerlakker er av de eldste grupper nålevende insekter, og har levd på jorden i nesten uforandret form i 300 millioner år.
Egentlig er det bare en art naturlig og frittlevede (utendørs) i Norge. Det er markkakerlakken Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758), som er funnet over hele landet. Men fem andre, innførte arter, finnes her mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs, gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller de kan følge importerte matvarer eller andre vare... |
Psocoptera| Dustlýs (Navnið er ikki viðurkent) | |
Meira myndir... | Støvlus (Psocoptera) er gruppe svært små insekter, noen arter kalles boklus. De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr.
De lever ikke av støv, men har trolig fått sitt navn fordi noen arter lever inne i hus og kjellere, ofte noe bortgjemt i støvete kroker. Navnet har kommet av at de spiser på organisk materiale og at de etterlater seg et fint støv, der de har gnaget. Opphavet til det latinske navnet Psocoptera, er fra gresk. Fra ordet psokos som betyr å gnage eller å gni. Den siste endelsen er ordet ptera som betyr vinge. |
Phtiraptera| Lýs (Navnið er ikki viðurkent) | |
Meira myndir... | Lus er en gruppe insekter som lever av mange ulike næringsstoffer. Noen gnager på planter, alger og sopp og lignende, mens andre er parasitter og suger ut kroppsvæske eller spiser av et vertsdyr.
Pedikulosis er den medisinske benevnelsen når et menneske har lus.
Pels- og fjærlus lever på hud eller i fjær og pels. De er hudparasitter som lever på pattedyr og fugler, noen arter også på mennesker. De får næring ved å suge blod, eller gnage på pels og fjær. De er ektoparasitter som vil si at de lever på (og av) sin vert, uten å drepe den.
Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. De mangler et puppestadium (metamorfose). |
Thysanoptera| Frynsaveingir (Navnið er ikki viðurkent) | |
Meira myndir... | Thrips (Thysanoptera) er små plantesugende, vingede insekter på ca. 1-2 mm. De bliver også kaldt for gnavpander, tordenfluer, frynsevinger og nittinger.
For det blotte øje ligner insektet nærmest en lille stump bevægelig sort sytråd. Der er mange arter, og de optræder overalt i det åbne land, i haver og lignende, fra april til september. Æggene lægges på planter. Lever af at suge saft af planter, både af de grønne dele og af frugter. Kan formere sig ukønnet og kan blive til en kolossal mængde i løbet af en sommer.
Navnet tordenfluer skyldes, at visse af arterne på varme sommerdage optræder i uhyre mængder og er umådeligt generende, fordi de kan kravle ind alle vegne og giver kløe overalt hvor de kravler på huden (deraf navnet gnavpander). Også ind i husene kommer de, og de har en tendens til at samle sig i mængder på meget lyse flader, de kan findes lige inden for åbne vinduer eller døre, f.eks. endda under glasset i billedrammer eller i fladskærme. |
Hemiptera| Tekur | |
Meira myndir... | Nebbmunnar (Hemiptera) er ei orden insekt som vert kjenneteikna av eit ledda nebb rostrum. Dei finst i så godt som alle tenkjelege habitat over heile verda, og det er kjend om lag 85 000 artar. Norsk Entomologisk Forening reknar med at 1 320 av dei førekjem i Noreg.
Kjenneteikn
Det fremste kjenneteiknet til nebbmunnane er nebbet som har gjeve gruppa det norske namnet sitt. Dette er stikkande og sugande munndelar som saman dannar ein ledda «sugesnabel». Det latinske namnet Hemiptera («halv-vengjer») spelar på at dei fleste artane i gruppa har vengjer som er harde og sklerotiserte ved basis og membranøse på nedste halvdel. Protonum, ryggskjoldet på første segment, er stort. |
Hymenoptera| Æðraveingir | |
Meira myndir... | Stóru gulu og svørtu vespurnar, sum komu til landið í 90-árunum eru væl kendar. Hetta slagið av æðraveingjum eitur vanlig vespa Vespula vulgaris og er eitt insløtt slag. Hetta eru ikki tað einasta innslødda slagið, sum er komið seinastu árini. Nógv hava uppliva at runnarnir í garðinum eru avbitnir av ormverum. Tá er kjansurin, at hetta er orsaka av Nematus ribesii, serstakliga um runnarnir eru ribs runnar.
Hóst hesar insløddu vespurnar eru tær sum fólk oftast leggja merki til, so eru tað nógv fleiri sløg sum eru partur av náttúruni í Føroyum. Í grundini eru tað yvir 150 sløg av vespum, sum hoyra heima her. Men nógvar av vespunum eru sera lítið sjónligar. Fullvaksin er onkur minni enn ein millimetur frá høvd til hala. |
Coleoptera| Klukkur | |
Meira myndir... | Tað eru skrásett um 180 sløg av klukkum í Føroyum. Best kendu eru allarhelst svartaklukkur, fýrur og fuktadýr. Tó, flestu sløgini eru í ættini hjá skildisklukkum (vísindanavn Staphylinidae).
Svartaklukkur, skildisklukkur, trantklukkur, Dytiscidae.. |
Neuroptera Siphonaptera Loppur
| |
Meira myndir... | Loppor är små (1-6 mm) och vinglösa. De är betydligt rörligare än lössen och har punktögon, antenner, kraftiga stickande och sugande mundelar samt kraftiga ben för att hoppa med. De skiljs från lössen och vinglösa parasiterande flugor på att de är tillplattade från sidan istället för uppifrån. Lopporna är vanligen bruna till mörkbruna.
Larverna saknar ben och ögon och kan därför vara svåra att skilja från lössen, men de är betydligt hårigare. Läs mer om löss
Föda
Vuxna loppor är alla parasiter och suger blod från framförallt däggdjur men även från fåglar. Inomhus förekommer inte människoloppor så ofta längre, vilket är tur eftersom de kan överföra sjukdomar t.ex. böldpest (pest, digerdöd), men kattens loppor kan också bita och suga blod från människor. Fågelloppor ser man ofta på våren runt öppningen på fågelholkar där de sitter för att hoppa på tillfälliga bospekulanter bland fåglarna och så vis transporteras till nya och mindre konkurrensutsatta fågelbon.
Larverna lever ofta i värddjurets bo och livnär sig på organiskt material |
Diptera| Tvíveingir (Navnið er ikki viðurkent) | |
Meira myndir... | Tvíveingjur eru alt frá vanligum flugum innandurða, til moyggjabitar og grindalokkar. Heitið tvíveingjur stavar eyðsæð frá tí, at øll sløgini í hópinum hava einans tvær veingir, harumframt hava sløgini eisini tvey sonevnd "haltere".
Tovinger (Diptera) er mygg og fluer, og er en gruppe av insektene. De kalles tovinger fordi de bare har ett par vinger (to vinger). De er fra 2 mm. til ca. 50 mm (kroppslengde). I verden er det omtrent 130 000 arter, fordelt på 130 familier. I Norge er det 110 familier , med omtrent 5 000 arter.
Tovingene har vanligvis to gjennomsiktige vinger, i steden for bakvinger har de to styrestaver, eller svigkøller. Disse fungerer som balanseorgan. Det siste fotleddet har hår med klister gjør at den kan holde seg fast på glatte overflater, og ei klo gjør at den kan holde seg fast i tøy, stoffer og andre rue overflater.
Tvíveingjur eru býttar í tveir minni partar, grundað á hvussu antennurnar síggja út:
Mýggj (Navnið er ikki viðurkent) NematoceraAntennurnar hjá moyggjabiturm langar við fleiri enn trimum atskildum liðum, sum eru eitt sindur fløt men rund. Talið av liðum er ymiskt, men tey eru síggjast sum perlur á einum tráði.
Flugur (Navnið er ikki viðurkent) BrachyceraAntennurnar hjá flugum hava, at síggja til, einans trí lið. Síðsta liðið hevur eitt langt tunt hár úr síðuni, ella liðið kann vera sum ein nál. Flugur eru førligari enn moyggjabitar: ... ... - Køstaflugur Scatophagidae
... |
Trichoptera| Várflugur | |
Meira myndir... | Várflugur vera í summum støðum nevndar heygsmenn. Einans 15 sløg eru skrásett í Føroyum. Tær minna mest um firvaldar, men munurin er, at veingirnir í hvís, ikki eru flatir yvir rygginum, men standa á skra, sum ein tekja. Ormverurnar liva í feskvatni, bæði stillum og rennandi. Tær eru lættar at kenna aftur, tí tær nógvar teirra byggja ein húsa av sandkornum, sum tær goyma seg í. |
Lepidoptera| Firvaldar | |
Meira myndir... | Í hópinum firvaldar finna vit moths og butterflies. Í hesum hópi eru yvir 180.000 sløg í 128 ættum. Tað hevur verið mett, at hetta er tann hópurin við næstmest ella triðmest sløgum.
Summarfuglar eru litfargrir og flúgva um dagin.
Ved siden av de fargesprakende og vakre dagsommerfuglene hører også mange mer uskinnbarlige og ofte natt- eller skumringsaktive arter til sommerfuglene. Disse «nattsvermerne» eller «møll», som de ofte sammenfattes som, utgjør hovedvekten (92 %) av sommerfuglene, men ikke noen naturlig gruppe.. |
|
Skordýr
